<?xml version="1.0" encoding="UTF-8" ?><oembed><version>1.0</version><provider_name>Pete László Miklós versei</provider_name><provider_url>https://lnpetersversei.cafeblog.hu</provider_url><author_name>Pete László Miklós</author_name><author_url>https://lnpetersversei.cafeblog.hu/author/pete_laszlo_miklos/</author_url><title>Levitézlett a telünk</title><html>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://lnpetersversei.cafeblog.hu/files/2020/02/Levitézlett-a-telünk.jpg&quot;&gt;&lt;img class=&quot;alignnone size-medium wp-image-5037&quot; src=&quot;https://lnpetersversei.cafeblog.hu/files/2020/02/Levitézlett-a-telünk-300x225.jpg&quot; alt=&quot;&quot; width=&quot;300&quot; height=&quot;225&quot; /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Levitézlett a telünk,&lt;br /&gt;Hamarosan vége,&lt;br /&gt;Még dühöng, de látja már, hogy&lt;br /&gt;Csomagolni kéne.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;A télutó vizei&lt;br /&gt;Lassan elcsorognak,&lt;br /&gt;Az Idő nem ad kegyelmet&lt;br /&gt;Soha zsarnokoknak.&lt;/p&gt;</html><type>rich</type></oembed>